Tilbakelent på Jensenmadrassen

Publisert:11. juni 2015, kl. 10:02

NY PLATE: «En reise i tid og dobbeltrom» faller i smak hos vår anmelder. 

Erik Munsterhjelm, musikkanmelder i Tønsbergs Blad

Jensengruppen: «En reise i tid og dobbeltrom»

Terningkast: 5

«Jeg vil synge om jentene/ Om skjeve, lure smil/ Hva de gjør med tangentene/ I en sang»

Det har tatt Rune Jensen fra Holmestrand og hans Jensengruppen ti år å følge opp debuten «Norsk Statsburger». Den gangen handlet det om «Lille Johannes», en aldri så liten hyggelig slager som den gang blant annet lå i 15 uker på Norsktoppen. Jensen er blitt eldre, og det kan man for så vidt si at musikken også er blitt.

Med enkelte unntak handler dette om bedagelig, tilbakelent «voksenrock», sentrert rundt Jensen og hans pianospill, noe som rett som det er, faktisk sender tankene i retning av amerikanske (forbilder?) artister som Billy Joel og Donald Fagen (Steely Dan).

Tekstene til Rune Jensen er underfundige, betraktende, underholdende og humørfylte, men har også med litt alvor der det passer seg.

«En reise i tid og dobbeltrom» er en flott utgivelse. Den er en behagelig lytteopplevelse, noe Jensen helt sikkert er veldig flink til å takke sine gruppemedlemmer Jon Rosslund (trommer) og Espen Hauge (bass) for å være medansvarlige til.

Hadde Norsktoppen fremdeles eksistert, hadde nok ikke «Lille Johannes» blitt gruppens eneste slager der i gården, for å si det sånn. Dette er en «reise» det er lett å bli glad i.