Anmeldt av Lars Ivar Hordnes

This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.

 

Festivalteltet er mer enn halvfullt. Nøyaktig klokka 21 går Rune Jensen alene opp på scenen og sier det mange tenker: Ingen vits i å la publikum sitte og fryse. Vi setter i gang! Dette er nemlig en kjølig junikveld, men Jensengruppen gjør den varm.

Fra før første låt holder Rune Jensen og etterhvert hans medspillere publikum i en skruestikke.

– Vi trenger en marimba-spiller. Hvem melder seg frivillig, proklamerer Rune Jensen.

Han venter til noen fra publikum melder seg og setter i gang første sang. Tre «gjesteartister» får (ordre om å) prøve seg på slaginstrumentet i løpet av konserten- og det fungerer glimrende på rein sjarme. Sammen med Jensen på scenen forøvrig er Espen Hauge på bass og Jon Rosslund på trommer.

Sangene fra den nye plata «En reise i tid og dobbeltrom» står i fokus under konserten. På denne plata har Jensen utviklet sitt uttrykk mye fra den første plata, som kom for hele 10 år siden.

Også i konsert-versjonen har det skjedd mye. Jensengruppens konsert er like musikalsk spennende som på plate. I konserten er det mer av det musikalske som hviler på Rune Jensen selv og hans piano. Og der hviler det trygt.

Det er vanskelig å tenke seg en mer utadvendt bandleder enn Rune Jensen. Han snakker mye og gjerne mellom sangene og får publikum både tankefulle og i godt humør.

Jensen har en hyllest til norske jenter å komme med. Holder fram en forside fra et dameblad. Leser opp overskriftene, av typen «Hvordan få sprettrumpe til badesesongen».

– Hvis dere jenter skal følge alle disse rådene blir dere muligens mer perfekte. Men dere mister samtidig glimtet i øyet. Og det er glimtet i øyet vi gutta faller for, er det ikke?

Publikum gir klart og spontant bekreftende svar.

– De svarte ikke like tydelig i fylkeskommunen, som vi holdt konsert for nylig, skryter Jensen, før han drar i gang låta «I en sang»- nysangen med det mest åpenbare slagerpotensialet.

Den bør bli å høre på en radio nær deg i sommer.

Det beste med Jensengruppen er det dypt originale uttrykket deres. Norske og egensnekrede tekster, selvkomponert musikk. Ingen snarveier, ingen cover-låter, ingen musikalsk botox.

Ofte er tekstene personlige og private. Etter å ha fått publikum til å brøle sitt bifall i det ene øyeblikket, serverer Jensen tyngre filosofiske utfordringer og sær melankoli i det neste.

Musikken og hele uttrykket er langt mer uforutsigbar enn 90 prosent av norske pop/rock-grupper presterer.

Få andre ville finne på å skrive en sang med utgangspunkt i hovedpersonen i en lite lest Olav Duun-roman.

«Haralds vise» heter den, og er å finne på den siste plata. Uttrykket nærmer seg den klassiske musikken.

Slik evner Jensengruppen å overraske og utfordre publikum. Noe negativt? Jo, at konserten bare varer en time.

– Kjempefin konsert. Jeg koste meg, konserten kunne gjerne vart lenger, sier publikummer.